Historier fra Kjerringholmen
-Litt historie fra mine opplevelser på holmen og Hvaler
Skrevet av: Kjell Egil Hansen, juli 2018
Navnet Kjerringholmen ble til som følge av sagn og fra mange år tilbake. Sagnet forteller at kvinnene ble gjemt bort i klover på holmen mens mannfolka jaktet og fisket. Det var nødvendig den gang for å sikre dem mot å bli voldtatt og røvet bort, derav navnet Kjerringholmen (det er hva jeg har hørt).
Mitt første møte med Kjerringholmen var i 1948. Farfar var en av få som hadde snekke med motor. Han var en ivrig fangstmann og fisker, og en kjentmann på Hvalerøyene. Navnet Hvaler kommer fra den tiden det var eventyrlig sildefiske her ute, og det var vanlig å se småhval bryte vannflata for å hente luft og boltre seg litt i overflata. Det var mye fisk rundt Kjerringholmen og i sekstiåra kom mange sildefiskere. De satte steng rundt rundt om på Kjerringholmen. Det ble måkeskrik dag og natt og på kveldstid kunne en lukte stekt fisk mange steder på holmen. Det var nok en del mennesker som ble måker og forsynte seg fra sildestenga. Rundt Kjerringholmen var det Blåstål, Berggylte og Knurr, men de er nok borte i dag og ute av historien.
Makrellfiske var det mange fra holmen som drev. Vi la oss i stormleie på Hesterompa, dregget opp og fortøyde i en sirkel. Vi brukte flø, fisk som var oppmalt på kjøttkvern og havregryn, og det trakk makrellen inn i sirkelen. Fløfisk var ofte hentet opp av Glomma ved hjelp av dynamitt. Det var lett å få tak i den gang, men uten kunnskap for hvordan dynamitten skulle håndteres, kunne det fort bli ulykke.
Det hendte vi dro lenger ut på sjøen, ut til Torbjørnskjær, og også forbi til Persgrunn og Gråben. Der var det gode fiskeplasser og vi fikk både Rødtorsk og Lange. I dag er det korallrev på disse plassene.
På Kjerringholmen er det hugget ut tonnevis med granitt. Herfra er den er blitt fraktet til mange land i Europa. Det var trolig et firma som het Beer som sto bak eksporten, i dag importerer de stein fra Kina. I steinhoggerbrakka på sletta,var det 3 soverom på hver side og kjøkken med samlingsrom på midten. Det andre huset i bukta var stallen med smie. Det ble i mange år etter steinhoggerne, leid av familien Boman, en familie fra Askim med arbeid i «gummien.» Det var også fast leietagere i brakka, en familie fra Oslo som var der hele sommeren.
På sletta var det også en brønn som var vannkilde for steinhoggerne og etter det for hytteeierne, men den er nå så forurenset at det er forbundet med fare å bruke vannet der.
Bendik som var grunneier, hadde husdyr på holmen, sauer, tre kuer, en sint okse og hesten Jens. Ole Halvorsen fikk merke oksens vrede. Oksen presset han en gang mot hytteveggen og det gikk nok noen ribbein den gang. Bemdik fraktet den gang mange familier til holmen. De kunne kjøpe melk og grønnsaker hos Kornelie, Bendiks søster. Kornelie og Bendik bodde sammen så lenge de levde. Den siste av steinhoggerne som bodde på holme het Larson.
Det sies også at Kjerringholmen ble brukt til spritsmugling i tredveårene hvor kanner med sprit ble gjemt i kloer på holmen.
Historie er det også mye av rundt oss. Både på holmen og og på Styve er det ankermerker fra seilskutetida og tømmerslep fra Glomma. Det er solide ankermerker på malte plasser flere steder. På Hesteholmen er det merker etter tyskerne. Det er trolig retningsmerker for fly beregnet for planlagt flyplass på Øra.
Familien Gundersen bodde i samme område som oss, og også de hadde stor snekke med motor. En sommer ble vi med familien på tur til Kjerringholmen. Vi lå i telt i starten, men leide etter hvert rom i brakka hvor steinhoggerne hadde holdt til. Stallen ved siden av ble likeledes leid til samme formål. Det kostet 5 kroner pr. helg, og det var slik vi ble kjent med Bendik Dahl som eide en stor del av holmen. Slik var starten for mange på Kjerringholmen. Bendik lot folk som ønsket det, lov til å ligge i telt på sletta, og mange av som teltet hadde felles arbeidsplass, papirfabrikken Torp Bruk som nå er nedlagt. Liggeunderlagene i teltene var oftest avfallsprodukter fra papirrullene. Problemet med avfallsproduktene var at kuene til Bendik gjerne ville inn i teltet og spise liggeunderlaget. Hesten til Bendik, Jens, kom også på besøk. Han ønsket seg ferskt brød og ga seg ikke før han fikk en smakebit. Stakkars Jens led en trist skjebne. Hesten vandret fritt rundt på holmen, men en dag det kom tordenvær vendte han ikke hjem. Det ble søkt og lett etter Jens på holmen og han ble til alles sorg, funnet død i torneklova ved «doktorhytta». Jens hadde trolig blitt skremt av et lyn, trått feil og falt utfor den stupbratte skrenten. Det ble en tung sorg for Bendik, hans beste venn og kamerat var borte. Hytteeierne tok et ansvar for at ikke lukt etter Jens skulle forurense deler av holmen.
Det har vært flere uheldige ting på holmen, to tragiske drukningsulykker og en brann på toppen av holmen hvor brannvesenet måtte tilkalles. Den var svært vanskelig å slokke.
Den andre grunneieren på holmen var Birger Jakobsen med søsteren Elisabeth. Birger drev trålefiske etter reker. Det sies at søskenparet var inspirert av Hans Nilsen Hauge fra Rolvsøy som skal ha vært på mange besøk på holmen i tidligere tider. Lise som Elisabeth ble kalt skal ha vært en sterkt troende haugianer. En av de første som bygde hytte på Jacobsens grunn var Karl Kvarud. Hyttene der tilhører fortsatt hans slekt.
Så vidt jeg kjenner til kom de første hyttene opp øst mot Korshavn, og den andre i sundet. På Brattholmen kom de trolig opp på slutten av 1920-tallet. Den vanligste fraktemåten til holmene den gang var trolig å ro eke med seil. Etter hvert kom Ole Halvorsen, Torvald og Torstein Torvaldsen, og Johan og Marta, alle i slektsforhold. De tre hyttene kom opp på tredvetallet. Hytta til Sigurd og Alfhild Gundersen ble satt opp i 1949(?). Hytta var opprinnelig et styrhus som hadde sittet på ei seilskute som ble nedrigget på Sarpsborg mekaniske verksted. Hytta ble fraktet med en pram og sleidet opp med jekketaljer til stedet den står nå. I femti- og sekstiåra kom det opp stadig flere hytter, de fleste av dem som står her nå, de fleste dog omgjort og ombygget, eller revet og nybygget. Ferdighyttene dukket opp i slutten av sekstiåra, Ørneberg, Leif Høglund og Mauritsen- Mauritsen er den hytta Lars Evju eier i dag.
Det var ikke så mange som hadde penger til hytte den gang hyttebygginga på Kjerrinholmen fant sted. Alt materiell som kunne framskaffes ble benyttet, fraktkasser, resteplank, gjenbruk av spiker, det meste hadde en verdi som kunne utnyttes, og alt måtte planlegges. Banklån til hyttebygging var nesten utenkelig, men det ville uansett vært lite overskudd til å betale et lån med. Da min hytte ble bygget, i 1963, tjente jeg 2kroner og femti øre( 2,50) pr. time, og arbeidsuka varte til klokka 13.00 på lørdager. Alt som skulle gjøres måtte planlegges nøye. Det var ikke mye fritid tilgjengelig til å bygge hytte.
Nå er Hvaler kommune i ferd med å kvele vår økonomi og tvinge oss til å selge på grunn av kostnader ved å eie hytte her. Pensjonen skal dekke kommunale kostnader både her og hjemme. Nå har vi vært her på Holmen i 50 år uten å ha sett noe til noen tilbud fra kommunen, men nå kommer visst feieren, trolig for første gang i historien (et må være lov å klage litt.)
Bendik eide det meste av grunnen der hyttene ble satt opp. Han var en kjernekar og rettferdig og snill, men også fast og bestemt på hvor hyttene skulle ligge. Han gikk ofte tur på søndager og slo av en prat med oss som hadde hytte her. Han var behjelpelig med det meste. Hytteeiere og «brakkeboere» tok ferge til Korshavn eller Bølingshavn, de ringte Bendik, og han kom smilende med pipa i kjeften, plukket oss opp og fraktet oss til Kjerringholmen. Endog byggematerialer var Bendik behjelpelig med å få fraktet ut. Om Bendik ikke var hjemme, ble det en telefon til Karlsen i Bølingshavn som også bidro til holmefrakt.
Det var ingen strandlov den gang hyttene på holmen ble satt opp og, og mange fikk ønske seg en tomt akkurat der hyttene ligger i dag. Kommunen ville kartlegge kjerringholmen, noe Bendik ikke var glad for, men han målte opp tomtene. Før det hadde de fleste punktfeste og betalte 50 kroner pr.år. etter at tomten ble målt opp kostet det 150kroner. Tomtekjøp var «umulig» grunnet odelsloven. Alle hyttene ble målt opp av kommunens folk og alle ble merket med et nummer. I dag er det adresse til hver hytte.
Strandloven bidro til at det ble helt andre hyttepriser, spekulanter og meglere sørget for det som etter hvert har blitt eventyrlige priser, og også nye måter å regne grunnleie på.
Vi slet for å bygge den hytta vi har med nøye planlegging, og i samarbeid med grunneieren for at alle skulle ha nytte av grunnen som ikke kunne utnyttes til avling. I dag er sannheten at vi sliter med å beholde den hytta vi har med vår pensjon og stadig økende avgifter til kommune, stat og grunneie og grunnleie. Vi er blitt en melkeku for flere. Det kan se ut som vi må selge hytta på grunn av skatt og avgifter.
I vår tid var det ikke vanskelig å få tak i hyttetomt på Hvaler. Det var nok grunneiere som ville leie ut tomter til en pris en vanlig mann kunne leve med. Det sto oppslag på fergeleier og på Hvalerbåtene hvor grunneiere ønsket oss velkommen og tilbød hyttetomter ved å henvende seg til en ved navn Rybom.
Priser har endret seg mye i tidens løp. Alle ønsker mer penger og menigmann kan ikke lenge regne med å kunne kjøpe en hytte med strandbeliggenhet. På Kjerringholmen ble det i1968 solgt en hytte for 20.000 kroner, beliggenhet 40 meter fra vannet. Ingen på holmen kunne skjønne at noen ville betale en slik voldsom sum for ei lita hytte.
Brannen på holmen var en vond opplevelse, håper det ikke vil skje igjen, den gangen vi kom til holmen var det spart somt med vegetasjon nu er holmen i vei til og gro igjen!